Historikk

NAM er en gammel institusjon som har utviklet sin form over mange år.

 

Det første NAM

Det første referatet fra Norsk Arkeologmøte finner man i Universitetets Oldsaksamlings Årbok for 1927. Her står det å lese bla: Efter forutgående korrespondanse møttes den 9.desember 1927 i Oslo på Universitetets Oldsaksamling samtlige norske arkeologer i aktivt arbeide til drøftelse av felles interesser og faglige spørsmål for å se dem ut fra et felles synspunkt, norsk arkeologis fremme. (Det var for øvrig 13 deltakere med stort og smått). Brøgger åpnet møtet med en kort orientering. Det er ikke sammenkalt for å drøfte det daglige pliktarbeide som hviler på oss museumsmenn, men for å samtale og eventuelt beslutte om de store hovedopgaver av samlende karakter. Vi er på en måte både for få og for mange for tiden. For få til det store landet og det mangeartede fag. For mange til det som institusjonene for tiden rår over av pengemidler til arbeidsopgavene. Det er et urimelig forhold mellem folk og virkemidler. Vi mangler viktige organer i faget, vi mangler penger til institusjonenes arbeide, vi mangler assistenter og interesserte amatører. Det er dårlige tider for øieblikket (UO Årbok 1927: 90f).

 

Oslo 1927: Møtets gang

Man møttes kl 10.00 på Brøggers kontor, nedsatte et slags forskningsprogram (eller faglige undersøkelsesoppgaver) i åtte punkter og hevet møtet kl 13.30. Man bestemte at møtet skulle settes til kl 13.00 neste dag, slik at utvalgene skulle få anledning til å utarbeide sine innstillinger. Det hastet imidlertid ikke mer enn at man møttes til aftenen hvor Jan Petersen holdt et foredrag i Vitenskapsakademiet om undersøkelser av gamle gårdsanlegg i Rogaland. Samtlige hadde fellesbespisning om aftenen hos Akademiets generalsekretær, professor O. Broch, som det også står i referatet. Altså ikke egentlig så ulikt hvordan møtene foregår fremdeles i dag – Det er diskusjoner, det er foredrag, det er middag og det er befaring og sosialt samvær med kolleger fra hele landet.

Man møttes for øvrig igjen neste dag kl 13.00 og diskuterte en rekke ting som det i dag kan være av stor interesse å lese. Vi kan imidlertid merke oss spesielt at møtet vedtok å skulle etablere, ikke NAM, men et norsk arkeologisk selskap med betalende medlemmer (minst 400, dog ønskelig med 500, som det står), for å formidle den stigende interesse for norsk forhistorie gjennom årsmøter og på annen måte. Møtet ble hevet kl 15.30.

 

Det norske arkeologmøtet tar form

Det man selvfølgelig ikke var klar over var at man samtidig etablerte det som skulle bli NAM, Norsk Arkeologmøte. Neste møte var riktignok ikke før 9 år senere, i 1936. Igjen skisserte man et forskningsprogram, nå på 10 punkter. Igjen var det foredrag, nå av Bjørn Hougen om Osebergtekstilene. Og igjen var det middag, denne gang i middelaldersalen på Oldsaksamlingen, «som var illuminert med levende lys», som det står å lese i referatet.

I hht den oversikten jeg har på området, møttes NAM igjen i 1939, men hadde et opphold under krigen. Etter krigen ble møtene holdt årlig. NAM hadde vel på mange måter sin storhetstid på -60 og -70-tallet, som et etablert delegatmøte for de arkeologiske museene i Norge. Historien kjenner vi alle. Årsmøtet i Oslo i 1995 vedtok at NAM skulle omgjøres til en medlemsorganisasjon, siden den økonomiske støtten fra Riksantikvaren etter hvert falt bort som en følge av at det kanskje ikke lenger var behov for et delegatmøte av den typen, slik det hadde fungert før omorganiseringen i 1990.

 

Et NAM for alle arkeologer

NAMs utfordring etter 1995 har vært å finne en særegen form som en medlemsorganisasjon for arkeologer i Norge, samtidig som den på mange måter er og har vært kjennetegnet av den møteformen som ble utviklet og gitt under delegatmøtetida. Mange har ytret at de ikke føler noen tilknytning til dette, at NAM er for stivbeint og formell. Dette arbeider NAM nå med å endre.

Alle rettigheter © NAM | Gnist - web som funkler!