Æresmedlemmer

Institusjonen “Årets æresmedlem i NAM” ble innstiftet I 1997. Æresmedlemskap skal gå til arkeologer eller personer som fortjenestefullt har bidratt til å øke kunnskapen om og interessen for fortiden, enten vitenskapelig eller populærvitenskapelig. Vedkommendes bidrag kan være av internasjonal, nasjonal eller lokalhistorisk karakter.

 

 Årets æresmedlem i NAM 2013: Reidar Bertelsen

Reidar-Bertelsen-IAS

Reidar Bertelsen har i en mannsalder har arbeidet for økt fokus på lokal og regional bosettingshistorie og kulturhistorie, men alltid med et nasjonalt og internasjonalt tilsnitt. Fokuset på den nordnorske landsdelens betydning i forhold til nasjonalstatens utvikling, til det nordatlantiske området og til andre nasjoner og folk har vært gjennomgripende for hans forskning.

I 1973 avla han magistergrad ved Universitetet i Bergen. Han begynte sin tilsetting ved Universitetet i Tromsø som universitetslektor i arkeologi i 1975, og i 1991 ble han professor.  Gjennom årene har han innehatt en lang rekke verv innenfor akademia og arkeologi; vi kan blant annet nevne dekan ved SV-fak på UiT, medlem av universitetsstyret, styreleder i Museum Nord, styremedlem av Fortidsminneforeningen, styremedlem for Det Norske kulturminnefond, og medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap.

Fra starten av hans akademiske karriere har Harstad-området med Trondenes kirke, Lofoten med det middelalderske handelssentrum Vågan og Vesterålen med sine spor etter tidlige fiskevær vært utgangspunkt for mye av hans forskning. Ut fra disse nordnorske episentrene har imidlertid hans forskning omfattet hele det nordatlantiske området. Her skal vi bare nevne temaer slik som:

  • Gårdshauger i Lofoten, Vesterålen og ellers i Nord-Norge; en fornminnetype som særlig gjennom hans forskning skulle få stor betydning for forståelsen av middelalders bosetting og erverv i landsdelen.
  • Tilkomst av og endringer i fiskeværsbosetting, herunder komparative undersøkelser av fiskevær på Færøyene, Island og i Norge.
  • Urbanisering og moderniseringsprosesser i nord i middelalder og tidlig moderne tid, blant annet involvering i prosjektet “Creating the new North”, som har som mål å se på hvordan nordområdene gikk fra å være prega av åpne samspill til å bli underlagt statsapparater styrt fra sør.

Denne forskningen har ført til flere viktige utgravinger i landsdelen. Mest omgripende er utgravingen av Vágar utenfor Kabelvåg i Lofoten. Det såkalte Storvåganprosjektet startet opp allerede i 1975, der målet først var å lokalisere tidlig mellomalders Storvågan som var kjent fra skriftlige kilder. Da dette lyktes ble det igangsatt utgravinger, hvor overordna fokus var å undersøke det første urbane samfunn nord for Polarsirkelen sin vekst og nedgang. Hovedutgravingene foregikk i perioden 85-86, og ble etterfulgt av en rekke feltkurs for mellomfagsstudenter de påfølgende år fram til langt ut på 90-tallet. Hans interesse for gårds- og fiskeværshaugene har ført til omfattende utgravinger og undersøkelser av disse betydningsfulle kulturminnene på blant annet Langenes i Vesterålen og Soløy i Lavangen 1980-81.

Årets æresmedlem er levende fagpolitisk engasjert, og har blant annet publisert utallige avisinnlegg og kronikker om kulturarvens betydning for lokalsamfunn, om rollen til museene og mulighetene ved museologisk forskning, om kulturminnevernet, om kulturlandskap, om nordnorsk middelalderhistorie, om språk, tørrfisk, Trondenes og tafonomi – bare for å nevne noe. Han har en stor evne til å formidle av sin kunnskap og er en ettertraktet foreleser både i forskningsmiljøet og ved populærvitenskapelige tilstelninger.

 

Årets æresmedlem i NAM 2009: Gerd Stamsø Munch

Gerd Stamsø Munch startet sin arkeologiske karriere som femtenårig skoleelev med deltidsarbeid på Tromsø Museum. Hun fullførte senere Cand. Mag.-graden ved Universitetet i Oslo, og kom deretter tilbake til Tromsø sammen med ektemannen og arkeologen Jens Storm Munch. I 1960-årene arbeidet Gerd som ”fast løsarbeider” på museet. Hun gjennomførte flere viktige utgravinger i denne perioden. En av dem var Grunnfarnes på Senja, som var den første systematiske undersøkelsen av en gårdshaug. Publikasjonene herfra har vært av avgjørende for å løfte frem denne særnordnorske fornminnekategorien, og hennes arbeid har vært en hovedreferanse for senere forskning på gårdshauger.

Av øvrige arbeider på 1960 tallet fremheves utgravningene av gårdsanlegg fra jern- og middelalder – Greipstad på Kvaløya, Vestvatn i Misvær, Eiterjord i Beiarn og de spennende undersøkelsene under gulvet i Steigen kirke. Med bakgrunn i forskningsinnsatsen i disse prosjektene fikk Gerd mellomstillingskompetanse og fast ansettelse som konservator ved Tromsø museum. Hun fikk 1. stillingskompetanse i andre halvdel av 1980-årene.

I løpet av 1960 og 1970-tallet var Gerd sentral i oppbygningen og driften av arkeologiseksjonen på museet, der hun også var selve nøkkelpersonen i utforskningen av jernalderen i Nord-Norge. Utover generelt forvaltningsarbeid var hun også en drivkraft i arbeidet med museets utstillinger, og hun ble i økende grad engasjert i formidlingsarbeid.

I første halvdel av 1980 tallet organiserte Gerd sammen med Olav Sverre Johansen det store nordiske forskningsprosjektet på Borg i Lofoten, med omfangsrike utgravinger i fire feltsesonger sist på 1980-tallet. Gerd var sentral i gjennomføringen av Borgprosjektet, og publiserte artikler med fortløpende resultater og tolkninger under prosjektperioden. Gerd var en avgjørende drivkraft i realiseringen av den 309 siders engelskspråklige publikasjonen om høvdinggården på Borg, som ble utgitt i 2003.

Gerd har et formidlingstalent utenom det vanlige. Hun har en egen evne til å fenge sitt publikum – både lek og lærd. Det er sagt at hennes ”entré som stjerneguide” fant sted allerede på den 13. nordiske arkeologiske kongress i Tromsø i 1970. 30 år senere fikk deltakerne på NAM i Tromsø oppleve hennes særegne deltakende og entusiastiske stil i forbindelse med ekskursjon til jernalderlandskapene på Kvaløya. Og i forbindelse med Kulturminneåret 2009 er det blitt laget en populær film med Gerd i hovedrollen som guide gjennom kulturminneløypa på Kvaløya. I Nord-Norge er Gerd sitt formidlingstalent kjent og ettertraktet langt utenfor arkeologiens kretser, og hun er fremdeles en aktiv formidler med regelmessige guideturer.

Gerd startet sin karriere med feltarbeid, og har i hele sitt senere virke jobbet aktivt i felt. Det er først og fremst her hun hentet har data til sin forskning – og dette har også vært hennes arena for formidling.

 

Årets æresmedlem i NAM 2005: Prof. Bjørn Myhre

Bjørn Myhre har vært en markant skikkelse i norsk arkeologi siden 1960-tallet – og fortsatt er han aktiv og sentral. Han publiserer og er ute i terrenget. De som var med på NAM for to år siden satte pris på hans ekskursjonsledelse i Rogalands bosetningshistorie. Bjørn Myhre er født i 1938 og har fortsatt ikke nådd pensjonsalderen, men det nærmer seg. Ikke fordi noen tror at det spiller noen rolle for trangen til å forske og publisere. Hvis vi først tar formalia: Han tok magistergraden ved universitetet i Bergen i 1964 med avhandlingen ”Jernalderens bosetningsutvikling i Høyland fjellbygd, Rogaland”. Fra 1966 var han ansatt ved Historisk museum, Universitetet i Bergen, der han la ned et stort arbeid. I 1985 ble han professor i nordisk arkeologi ved Universitetets Oldsaksamling. I nærmere 10 år drev han undervisning, veiledning og forskning i Oslo. Siden midten av 1990-tallet har han vært knyttet til Arkeologisk museum i Stavanger, der han nå arbeider som seniorforsker. Bjørn Myhre var helt sentral i arbeidet med å starte Norwegian Archaeological Review, og han var redaktør fra starten i 1967 til 1978. Fra 1984 var han igjen med i redaksjonen, fra 1986 på nytt som redaktør. Han har altså lagt ned et svært omfattende arbeid i NAR, og vært en viktig bidragsyter til det renommé som tidsskriftet har. NAR har vært nært knyttet til NAM hele tiden.

Bjørn Myhre har gjennom hele sin arkeologiske karriere holdt oppe en imponerende publiseringsvirksomhet både når det gjelder vitenskapelige og mer populære arbeider. Han har gjennom årene publisert en rekke vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter og antologier i hele Europa. Sammen med Bente Magnus forfattet han Norges forhistorie inntil ca. 800, opprinnelig første bind av Cappelens Norges historie fra 1976, men som har kommet i en rekke opplag, sist i 1995. Denne boka har vært den første introduksjon til arkeologifaget for en rekke studenter opp gjennom årene. Bjørn Myhres viktigste forskningsinteresse har vært knyttet til gården og jordbrukslandskapet, tunet og bosetningsutviklingen. Det var dette som var utgangspunktet, og som dominerte hans forsknings- og publiseringsvirksomhet i de første årene av hans forskergjerning, og som han også vendte tilbake til gjennom sitt bidrag til Norges Landbrukshistorie. Men også andre trekk av jernalderens landskap og samfunn har opptatt ham. Han har gjennom en rekke arbeider diskutert maktstrukturer ut fra kulturminnene i landskapet. Dette har han gjort både med utgangspunkt i vestnorsk materiale, og ikke minst med utgangspunkt i materialet fra Borre, der han ledet et viktig forskningsprosjekt på 1990-tallet.

Bjørn Myhre har gjennom hele sin karriere vært åpen for nye impulser, og aldri stivnet i noen form. Han har derfor vært en viktig inspirator for alle som har hatt gleden av å samarbeide med ham. Dette har også kommet studentene til gode som hadde glede av hans veiledning til magistergrad og hovedfag. I hans år som professor i Oslo økte antallet studenter formidabelt og han gjorde en stor innsats, blant annet gjennom veiledning av en rekke magistergrads- og hovedfagsstudenter. Han viste også et stort vidsyn når det gjaldt avhandlingstema, slik at de første faghistoriske avhandlingene i arkeologi ved Universitetet i Oslo kom i løpet av hans professortid. Og han har vært rask til å ta opp nye tanker og ideer i internasjonal fagdebatt og bruke dem i den norske debatten, bl.a. ved diskusjoner på NAM. Vi kan vel alle slutte oss til Bjørnar Olsens utsagn fra festskriftet ”Et hus med mange rom” fra 1999 at Bjørn Myhre er det mennesket som trolig har betydd mer enn noen for nyere norsk arkeologi. Vi mener at dette fullt ut kvalifiserer til æresmedlemskap i NAM.

 

Årets æresmedlem i NAM 2004: Prof. Bergljot Solberg

Komiteen for «Årets æresmedlem i NAM» 2004 har bestått av Ingunn Holm, Petter B. Molaug og Frode Iversen. Komiteen beskriver årets æresmedlem slik:

• Har i flere tiår formidlet norsk arkeologi til leg og lærd, med vekt på jernalderen.

• Har høstet nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sine arbeider

• Er som en av få norske arkeologer livsvarig æresmedlem av ”Deutsche Germanische Sellshaft” og Norsk Vitenskapsakademi

• Har publisert en lang rekke vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrift og antologier i hele Europa

• Har i tillegg en svært omfattende populærvitenskapelig produksjon i både norske, svenske og tyske publikasjoner – et eksempel til etterfølgelse for mange av oss

• Har presentert den første sammenstillingen av jernalderen i Norge i bokform (2000). Dette har blitt en viktig bok for så vel studenter og utdannete arkeologer, som for interesserte legfolk

• Har siden 1982 vært tilknyttet Universitetet i Bergen som forsker og universitetslærer, siden 1989 som professor. Var med det en av Norges første kvinnelige professorer i arkeologi.

• Har innehatt en rekke sentrale verv innenfor forskningssektoren; sittet i flere programstyrer og programråd i NAVF/NFR i årene 1990-2000. Har vært prosjektleder for Dokumentasjonsprosjektets delprosjekt om arkeologi ved Universitetet i Bergen, siden prosjektleder for Museumsprosjektet 1993-2000. Er leder for prosjektet Digitalt ressursbibliotek for nordisk arkeologi

• Har lagt ned et betydelig arbeid i undervisning og veiledning i arkeologi ved Universitetet i Bergen

• Utmerker seg ved stor arbeidsvilje og ansvarsfølelse i forhold til det faglige arbeidet

• Har deltatt på utallige NAM-møter, i år også som sesjonsleder

Det er på grunnlag av dette en stor glede og ære for NAM-styret å utnevne Bergliot Solberg til Årets æresmedlem i NAM 2004!

 

Årets æresmedlem i NAM 2001: Prof. Knut Odner

I 2001 ble Knut Odner utnevnt som NAMs første æresmedlem

Alle rettigheter © NAM | Gnist - web som funkler!