Smakebiter fra NAM 2014

5. mars, 2015

,

Her er noen smakebiter fra NAM 2014 «TILBUD OG ETTERSPØRSEL. OM KAPITAL OG KVALITET I NORSK ARKEOLOGI«

 

Sesjon 1 Arkeologiske perspektiver på marked og kapital

Den økonomiske antropologen Karl Polanyi mente at «markedet» er en kapitalistisk oppfinnelse og at begrepet ikke kan brukes for å beskrive omfordelingssystemer i førmoderne samfunn, hvor økonomien ikke utgjør en egen, frittstående sfære. I slike samfunn er utveksling basert på prinsipper om «gjenytelse» (jeger-samlerøkonomier) eller «redistribusjon» (høvding-økonomier). I ettertid har flere kritisert ideen om at markedstenkning og profittmaksimering var fraværende i før-moderne økonomier. Hva vet vi egentlig om forhistoriske handels- og byttenettverk? Kan man bruke markedsbegrepet for å beskrive vareutveksling og handelssystemer i forhistorien? Når oppsto egentlig markedet? Og hva vet vi om forholdet mellom samfunn, kosmologi og økonomi?

Frode Iversen, KHM innledet sesjonen med Arkeologiske perspektiver på marked og kapital.

 

Sesjon 2 Utdanning og forskning – kvalitet og kapital hånd i hånd?

Kvalitetsreformen ble iverksatt ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge høsten 2003. Et hovedmål med reformen var at kvaliteten på utdanning og forskning skulle bli bedre, samtidig med at intensiteten på utdanningen skulle økes. Men i hvilken grad har man nådd disse målene? Med et finansieringssystem som belønner økt produksjon av studiepoeng, og et etter hvert fremtredende tellekantsystem som skal stimulere til økt vitenskapelig publisering, kan det hevdes at det er mer fokus på kvantitet og kapital enn kvalitet. Har politiske føringer og større press på publisering gått utover kvaliteten på kunnskapsproduksjonen?

Et annet spørsmål er hvordan reformen har påvirket forholdet mellom forskning og undervisning, og mellom utdanning og arbeidskraft? Det sterke fokuset på rekruttering av studenter bringer med seg paradokser: Det nye undervisningsopplegget, som inkluderer større grad av veiledning og tilbakemelding, er arbeidskrevende og gjør det vanskeligere å skjerme tid til forskning. Det er også et spørsmål om det uteksamineres for mange studenter, og om disse har den kompetansen samfunnet etterspør. Er de uttalte målene i Kvalitetsreformen i det hele tatt forenlige? Og hvor ender i så fall kvaliteten opp?

Christopher Prescott og Per Ditlef Fredriksen holdt foredraget Høyere utdanning i endring: Hvordan møter arkeologi utfordringene? (…i oppgangstider)

Gørill Nilsen, UiT snakket om Kvalitetsreformens konsekvenser –adjektivsyke eller gjennomgripende endringer av arkeologiutdanningen?

Frode Iversen, KHM rundet av med foredraget Hvordan måle vakkert? Kvalitet og internasjonalisering i norsk arkeologisk forskning

 

Sesjon 3 Forskning og forvaltning, kunnskap og kapital

I det siste tiåret har det blitt gjennomført store, flerårige forvaltningsprosjekter i alle landsdeler. Det er generert enorme mengder datamateriale fra pionerfase til middelalder, og prosjektene er ofte ledende for metodeutvikling og tverrfaglig samarbeid i norsk arkeologi. Den samlede aktiviteten og investeringen som samfunnet gjør i arkeologiske utgravninger gjennom slike prosjekter må kunne sies å være spesiell i europeisk sammenheng. Det tar imidlertid ofte lengre tid før resultatene fra de store prosjektene er gjennomarbeidet og publisert. Samtidig gjennomføres det årlig både mindre og mellomstore prosjekter, men ofte er endestoppet for resultatene fra slike utgravninger museets topografiske arkiv.

Samfunnet bør kunne forvente avkastning på den økonomiske investeringen som gjøres i arkeologiske prosjekter av ulik dimensjon, og et viktig spørsmål er derfor om gevinsten står i stil med investeringene? Hvilken betydning har prosjekter av ulik størrelse for den arkeologiske kunnskapsproduksjonen og hva er den allmenne kunnskapsverdien av arkeologiske prosjekter? Hvordan fremstår kvaliteten på et datamateriale ti år etter prosjektavslutning? Hvordan påvirker utgravninger i 10-millionersklassen arkeologiens og kulturminneforvaltningens sosiale kapital i relasjonen med tiltakshavere og allmennheten for øvrig?

Stephen Wickler, TMU ga sine perspektiver på Relasjoner mellom forskning og forvaltning: erfaring fra Nord-Norge

 

Sesjon 4 Mot et mer kvalitativt formidlingstilbud?

Formidlingen av faget har endret seg mye i løpet av det siste tiåret. Museumsreformen som ble igangsatt i 2002 skulle bidra til færre og mer robuste institusjoner, men hvilke konsekvenser har konsolideringene hatt for de regionale museenes faglige kvalitet og for tjenestene de har å tilby? Kan man i større grad drive egen arkeologisk forskning, og på sikt også utfordre universitetsmuseene?

Arkeologiformidlingen har stadig blitt mer «levende», både gjennom interaktivitet, multimedia, og ulike former for opplevelses- og aktivitetsbasert formidling. Kan dette også danne grunnlag for næring og økonomisk verdiskaping utenfor museumssektoren? Hvordan er egentlig etterspørselen i samfunnet, hva kan vi tilby, og i hvilken grad kan økende kommersialisering gå på akkord med faglig kvalitet og prinsipper om vern?

Bodil Østerås, Stiklestad Nasjonale Kultursenter engasjerte oss med foredraget Tre inngangar til arkeologiformidling

Per Gunnar Hettervik, NCE Tourism delte av sine erfaringer om Kulturarv som ressurs i reiselivet. Formidling inn i ei ny tid

 

Kommentarer

kommentarer

Alle rettigheter © NAM | Gnist - web som funkler!