Hvor går kulturminnevernet?

Og hva har det å si for forskningen og forvaltningen?

Norsk arkeologi gjennomgår store endringer. Omfattende forvaltningsundersøkelser har i en årrekke gjort mulig en systematisk innsamling av massedata, som støtter opp under den tredje vitenskapelige revolusjonen i arkeologisk forskning. Samtidig gjennomgår norsk kulturminneforvaltning en markant overhaling med ny rollefordeling, nye mål i kulturmiljøpolitikken og utarbeidelsen av nytt lovverk. I en parallell prosess har regjeringen varslet store endringer for universitetssektoren, med endret finansieringsmodell og en restriktiv holdning til utbyggings- og rehabiliteringskostnader. På årets NAM setter vi søkelys på de nye rammebetingelsene for norsk arkeologi og stiller spørsmålene: Hvordan vil kulturminnevernet endres i tiden fremover og hvilke konsekvenser får det for forskningen? Samtidig løfter vi problemstillingen: hva er utfordringen og potensialet ved en stadig mer dataorientert arkeologi? Med andre ord, hva betyr det for deg og meg?

Sesjoner Torsdag 9. november

Klokka 10:15 i Terminus Hall:

KEYNOTE: Hvor står vi, hvor går vi, hvor vil vi med norsk arkeologi?

Lene Melheim, førsteamanuensis (Kulturhistorisk museum)

I en verden der dommedagsprofetiene sitter løst, og hvor det er gode grunner til å være bekymret, står arkeologien igjen ved et veiskille. To hovedstrømninger later til å kjempe om plassen som det rådende paradigmet. Mens den vitenskapsorienterte arkeologien har blitt beskyldt for positivisme, mener andre at ny-materialitetsontologien tenderer mot relativisme. Her hjemme er det også ellers mye som står på spill, med ny kulturmiljølov på trappene. I dette foredraget vil jeg forsøke å ta pulsen på norsk arkeologi gjennom tre innganger: hva er hovedtendensene i den såkalte forvaltningsarkeologien, hva skjer med arkeologiutdanningen, og hvordan forholder norsk arkeologi seg til internasjonale trender?

De som er gamle nok til å huske den svenske komikeren Lasse Brandebys skikkelse Kurt Olsson, husker kanskje også hans stunt som sportsreporter, der han stilte høydehopperen Patrik Sjöberg spørsmål om hvor bredt han hadde hoppet. Det arkeologiske tusenkronerspørsmålet er ikke om vi graver bredt nok, eller dypt nok, men om vi evner å løfte blikket og kikke over profilkanten. Tenker vi langt nok? Hvordan ser norsk arkeologi ut i et mer langsiktig perspektiv? Evner vi å ta innover oss at vi lever i en verden som endrer seg, og – kanskje like viktig – at vi selv kan påvirke retningen disse endringene tar? Er vi i stand til å se oss selv som en reell samfunnsaktør? Overordnet handler det om hvordan vi kan ta innover oss den virkeligheten vi selv lever i, og samtidig se noe annet enn oss selv i det speilet vi holder opp mot fortiden.

Klokka 13:45 i Elise Dethloff:

Stordata i norsk arkeologi: Metodiske og forvaltningsmessige utfordringer

Sesjonsledere: Svein Vatsvåg Nielsen (Arkeologisk museum) og Steinar Solheim (Kulturhistorisk museum)

Gjennom forvaltningsinitierte utgravninger og registreringer genererer norsk arkeologi stadig større mengder data. Antallet stolpehull, flintavslag, 14C-dateringer, og kokegroper stiger sakte, men sikkert for hver feltsesong. I denne sesjonen fokuseres det på én av hovedproblemstillingene til årets NAM, nemlig hva er utfordringen og potensialet ved en stadig mer dataorientert arkeologi? Store norske leksikon definerer stordata som ‘store mengder digitale data, samt teknologi og analysemetodikk knyttet til datamengder for store, for mangeartede og for ustrukturerte til at man kan benytte tradisjonelle teknikker for å hente ut informasjon’. Gjennom fire foredrag og en avsluttende diskusjon i plenum vil denne sesjonen belyse to påstander om stordata og norsk arkeologi. Den første påstanden er at stordata representerer en ny utfordring for faget hva gjelder databehandling og lagring. På hvem ligger ansvaret for å samle arkeologiske stordata? På hvilken måte burde arkeologiske stordata lagres, og av hvem? For det andre påstås det i denne sesjonen at stordata krever at arkeologer i større grad tillærer seg og benytter seg aktivt av kvantitative metoder. Hvilke etablerte og tilgjengelige metoder finnes på feltet i dag, og hvordan ser fremtiden ut for kvantitative analyser av arkeologiske stordata? Foredragene i denne sesjonen bygger på forholdsvis nye erfaringer fra tre doktorgrads- og ett postdok-prosjekt.

Innledere:

Svein V. Nielsen, rådgiver, Arkeologisk museum og Steinar Solheim, Kulturhistorisk museum, : Introduksjon: Stordata i norsk arkeologi

Isak Roalkvam, stipendiat, Institutt for arkeologi, konservering og historie: Håndtering og kulturhistorisk slutning fra mesolittisk stordata

Svein V. Nielsen, rådgiver, Arkeologisk museum: Befolkningsmodellering med 14C-dateringer: Noen teoretiske og metodiske premisser

Kristoffer Dahle, rådgiver, Møre og Romsdal fylkeskommune: «Trenger vi enda en kokegrop?» Kunnskapsproduksjon med utgangspunkt i massedata fra fylkeskommunale registreringer

Irmelin Axelsen, postdoktor, Kulturhistorisk museum: Metallsøkerfunn som (menneskelige) store data: En omfavnelse av «rot» og lav oppløsning

Klokka 15:30 i Elise Dethloff:

Internasjonalisering av arkeologisk forsking, kulturminneforvaltning og formidling

Sesjonsleiar: Kjetil Loftsgarden (Kulturhistorisk museum)

Den aukande internasjonaliseringa som har funne stad i akademia, har naturleg nok også påverka arkeologi. Publisering på engelsk har blitt rådande, publisering i fagfellevurderte tidsskrift og bøker er sjølvsagt, og smalare «high-impact» tidsskrift blir belønna. Dei fleste utgravingsprosjekt blir leia av prosjektleiarar i vitskapeleg stilling. Doktorgrad og internasjonal vitskapeleg publisering er ein føresetnad for å få ein slik stilling, og vidare vitskapeleg produksjon er forventa og belønna.

Dette har ført til mykje godt, norske arkeologi er kopla på den «globale kunnskapsallmenningen», me publiserer mykje og norske institusjonar er attraktive for dyktige internasjonale forskar. Samla har dette ført til ein auka kunnskap om førhistoriske menneske og samfunn.

Men kva konsekvensar denne utviklinga for kulturminneforvaltinga?

Kulturminneforvaltning, konseptet «automatisk freda kulturminne» og prinsippet at «forurenser betaler» er avhengig av brei folkeleg støtte, blant politikarar og dei som stemmer på dei. Blir denne breie støtta tatt vare på gjennom dagens praksis?

Sidan det er få insentiv til forskingsformidling på norsk, er det ein fare for at me let dette rommet vere tilgjengeleg for andre, private og kommersielle, aktørar? Om arkeologisk forsking er/blir mindre synleg i det offentlege rom, undergrev me då den uttalte modellen med forskingsbasert forvalting, samt premissen om at utgravingsverksemda bør ligge hjå Universitetsmusea?

Panel:

Irene Baug, Hovudredaktør Viking

Þóra Pétursdóttir, Hovudredaktør Norwegian Archaeological Review

Mari Arentz Østmo, Hovudredaktør Primitive tider

Sesjoner Fredag 10. november

Klokka 09:00 i Terminus Hall:

KEYNOTE: Grunnforskningens verdi og synlighet

Margareth Hagen, rektor, Universitetet i Bergen

Klokka 10:00 i Terminus Hall:

«Festen er over»? Rammebetingelsene for undervisning og forskning i arkeologi- og kulturarvsfeltet

Sesjonsledere: Anja Mansrud og Magnus Mathiesen Haaland (Arkeologisk museum)

Denne sesjonen vil sette søkelys på de fremtidige rammebetingelsene for undervisning og forskning i arkeologi- og kulturarvsfeltet. I inneværende stortingsperiode er det foreslått en rekke endringer med potensielt store konsekvenser for våre felt:

  • Verken utsynsmeldingen eller den nye Langtidsplanen for forskning (LTP) omtaler universitetsmuseene, og kulturarvsforskningen er knapt nok omtalt
  • Punktet som vektla behovet for å sikre, bevare og digitalt tilgjengeliggjøre vitenskapelige samlinger er tatt ut av LTP
  • I den nye finansieringsmodellen for UH-sektoren vil indikatoren som belønner vitenskapelig publisering bli fjernet
  • Det legges begrensninger på museal forskning innenfor aktuelle utlysninger som Belmont Forums Klima og kulturarv, hvor man ikke vil prioritere prosjekter som bygger på arkiver eller museumssamlinger, eller hvor hovedtema er forskning på, og utvikling av restaurerings-/bevaringsteknologier
  • Det innføres nye regler for FRIPRO-søknader, som kan gi dårligere vilkår for den frie, idédrevne forskningen og gi skarpere konkurranse om EU-midler.
  • Utdanningsfeltet skal prioriteres over forskning, det ser ut som om de humanistiske fagene vil bli nedgraderte i den nye finansieringsmodellen.
  • Hvordan vil den nye finansieringsmodellen virke inn på et fag som arkeologi, der praksisdelen gjør faget dyrt i drift?

Vi har invitert tre innledere som vil belyse disse spørsmålene og legge utgangspunkt for en diskusjon om hvordan museene, forskningsinstituttene og undervisningsinstitusjonene skal rigge seg for fremtiden.

Innledere:

Håkon Glørstad, direktør, Kulthurhistorisk museum

Lise Marie Bye-Johansen, avdelingsleder, NIKU

Martin Callanan, førsteamanuensis, NTNU Institutt for historiske og klassiske studier

Klokka 10:00 i Terminus Forum:

Nasjonalt digitalt registreringssystem for metallsøkerfunn (NDR) – hvor er vi og hvor vil vi?

Sesjonsleder: Marte Spangen (Kulturhistorisk museum)

Mange av oss har over lengre tid sett behovet for et mer effektivt system for funnregistrering av private funn, og da særlig metallsøkerfunn. Dette bør fortrinnsvis være et digitalt system som snakker med andre systemer i forvaltningen og effektiviserer funnbehandlingen i alle ledd. Våre naboland Danmark og Finland har allerede etablert digital funnregistrering, men da utfra de administrative og lovmessige rammene som finnes der. I dialog med Riksantikvaren initierte Kulturhistorisk museum sommeren 2023 samtaler med alle relevante forvaltningsinstanser i landet og detektoristmiljøene for å kartlegge behov og forutsetninger for et lignende nasjonalt digitalt funnregistreringssystem i Norge. Dette er gjort ved å kontakte utvalgte kontaktpersoner i hver organisasjon. I denne rundebordssesjonen ønsker vi å utvide diskusjonen ved å invitere alle interesserte til å bidra med innspill til en slik digital løsning utfra tre grunnleggende spørsmål:

  • Hvilke behov skal et nasjonalt digitalt system for funnregistrering fylle for ulike instanser rundt omkring i landet?
  • Hvilke administrative og faglige utfordringer må vi håndtere for å få dette til å fungere?
  • Hvilke muligheter kan et slikt system gi for forvaltning, forskning og formidling?

Et panel på fire personer vil gi korte introduksjoner og ha anledning til å kommentere spørsmålene før ordet er fritt for alle fremmøtte. Utfra diskusjonene som føres på NAM og i andre fora høsten 2023, er målet oppstart av et forprosjekt våren 2024.

Panel:

May Tove Smiseth, seniorrådgiver, Innlandet fylkeskommune

Anna Wessman, professor, Universitetsmuseet i Bergen

Jannie Schnedler Johansen, seniorrådgiver, Riksantikvaren

Espen Uleberg, avdelingsleder, Kulturhistorisk museum

Klokka 12:30 i Terminus Hall:

Endringsprosesser i norsk arkeologi. Kulturmiljølovutvalgets arbeid og arkeologi for fremtiden

Ordstyrer: Lene Melheim (Kulturhistorisk museum)

Denne sesjonen tar utgangspunkt i det pågående lovarbeidet som skal munne ut i et lovforslag og en NOU som skal leveres høsten 2024. Mandatet til utvalget er svært omfattende innenfor en sektor som er i stor endring med et økende press på både natur- og kulturmiljøet. Ønsket her er at sesjonen skal ha form av dialog som skaper rom for konkrete innspill som kan brukes inn mot lovutvalget. Loven av i dag benyttes av langt flere enn arkeologer, men spørsmålet er hvordan sentrale punkter i forvaltningen kan ivaretas og styrkes for fremtiden.

  • Hvordan kan en ny lov om kulturmiljøet best harmoniseres med tilgrensende lovverk som Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven? Hva er erfaringene man kan trekke veksel på, og er det elementer her som kan benyttes i en eventuell ny formålsparagraf?
  • Er det ønskelig å styrke forskning og formidling innenfor forvaltningsprosjekter? Hva er erfaringene så langt, og hvordan kan dette eventuelt videreutvikles?
  • Videre har fredningsgrensen lenge vært oppe til debatt, hva har vi å vinne/tape, og hvordan bør den utformes? En absolutt grense, en flytende grense eller kanskje en grense basert på faglig vurdering?
  • I et større overordnet bilde har det også skjedd store endringer knyttet til regionreformen og oppgaveoverføringer, hvilke erfaringer har man så langt? Er der forhold ved dagens organisering som kan bli bedre, tydeligere og kanskje mer rendyrkning av enkelte oppgaver?

Innledere:

Nils Anfinset, Kulturmiljølovutvalget

Almut Schülke, professor, Kulturhistorisk museum

Björn Nilsson, instituttleder, Universitetsmuseet i Bergen

Bernt Rundberget, instituttleder, NTNU Vitenskapsmuseet

Michael Kahn, advokat, og Hanne Haugen, seniorrådgiver, Seksjon kulturminner i Trøndelag fylkeskommune

I denne sesjonen inviterer vi fire innledere til å kaste lys over problemstillingene og delta i en panelsamtale med lovutvalgets Nils Anfinset. Det vil også bli åpnet for innspill og debatt fra salen.

Klokka 15:30 i Terminus Hall:

I skjæringspunktet mellom arkeologi og frivillighet

Sesjonsleder: Mats Skare, IAHKR, Universitetet i Bergen

Interesserte frivillige bistår nå kulturminnevernet med alt fra leting og påvisning av fonnefunn og helleristninger til metallsøk. I takt med den voksende mengden kulturminner som skal forvaltes, øker imidlertid de økonomiske utfordringene knyttet til å omsette dette i kunnskaps- og opplevelsesverdi. Målet med denne sesjonen er å fremme en diskusjon rundt frivillighetens bidrag til styrket arkeologisk kunnskap og formidling, og hvordan det kan være mulig å nyttiggjøre seg den ressursen frivillige bidrag utgjør til tross for trange økonomiske rammer.

Innledere:

Anna Wessman, professor, Universitetsmuseet i Bergen

Marte Spangen, førsteamanuensis, Kulturhistorisk museum

Caroline Fredriksen, seniorkonsulent, NTNU Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Espen Finstad, seniorrådgiver, Innlandet fylkeskommune