Gammelt på nytt

På NAM møtes bredden av norsk arkeologi, både fra akademia, forvaltning, feltarkeologi og freelancere. En kan derfor hevde at NAM tar temperaturen på hva som rører seg i det brede arkeologiske landskapet i Norge.  Årsmøte er en god mulighet til å fortsette samtaler som vi har hatt før, der vi igjen vil retter fokus på kjente tema som utdanning, arbeidsmarked, politiske reformer, omorganiseringer og forskningens vilkår. Ved å ta opp disse temaene ønsker vi å skue både fremover og bakover, og se på hva har skjedd de siste årene og prøve å undersøke utviklingen i årene som kommer. Med andre ord tar vi enkelt og greit opp gamle tema på nytt.

Årsmøtet 2019 vil ha fokus på utvikling innenfor tema som berører de fleste som er arkeologer i Norge i dag, og som vi mener er viktig for hva som skjer innenfor faget i årene som kommer. Politiske reformer gjennom regionreform og ny ansvarsfordeling preger manges hverdag for øyeblikket. Den norske modellen for forvaltningen av arkeologiske kulturminner oppfattes som god, men kan vi ta den forgitt?  Arbeidsmarkedet byr også på utfordringer som går på tvers av utdannelse, arbeidsgivere, og institusjon. Hvor er utdanning og arbeidsmarkedet på vei, og hvilke konsekvenser får dagens ansettelsespolitikk?  Videre er fagets samfunnrelevans avhengig av god formidling og samfunnskontakt. Nye medietyper, demokratisering og tilgjengeliggjøring gir nye muligheter for publikumskontakt, samtidig får en liten uttelling og merittering for slikt arbeid i dagens system. Hvordan ser fremtidens formidlingslandskap ut? Til slutt ser vi at akademia øker krav til faglig spesialisering og samarbeid med spesialister i og utenfor faget. Samtidig er breddekompetansen etterspurt i forvaltningen. Forholdet mellom generell og spesialisert arkeologi er et tema som nok innen både utdanning, arbeidsmarked og forskningen.

 

Program

Last ned programmet ved å trykke her

 

Sesjonene:

 

Sesjon 1: Forvaltningspolitikk og arkeologi               

Det er ikke hensynet til arkeologi som styrer hvordan staten Norge organiserer seg, men forvaltningen av de arkeologiske kulturminnene påvirkes i høyeste grad av endrede politiske føringer og den offentlige virkeligheten. Hva er egentlig den politiske begrunnelsen for Regionreformen, og hvilken betydning har den for kulturminneforvaltningen? Er det noen som husker hva som skjedde i 1990, når et større ansvar for kulturminnevernet ble overført til fylkeskommunene? Hvilke forventninger hadde man til endringene og hvordan ble det. Hvilke muligheter for samarbeid og innovasjon kan vi se innenfor rammene av dagens forvaltningsvirkelighet. Hvordan skal vi i en presset hverdag arbeide for å utvikle og fornye en etablert praksis. Hvordan kan vi for eksempel jobbe for best mulig å sikre kunnskapspotensialet i forvaltningsgravinger.

 

Sesjon 2: Fremtidens arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet byr på utfordringer som går på tvers av utdannelse, arbeidsgivere og institusjon. Det er ikke noe nytt at det utdannes flere arkeologer enn det finnes faste stillinger til. Samtidig ansetter de arkeologiske institusjonene et høyt antall midlertidig ansatte feltarkeologer hvert år, og er på mange måter fullstendig prisgitt deres innsats og kompetanse for å utføre samfunnsoppdraget. I denne sesjonen vil vi drøfte fremtidens arbeidsmarked for arkeologer i Norge. Hva slags jobber og karriereutvikling forventer man at fremtidens arkeologer vil ha, og er det samsvar mellom arbeidsmarked, rekrutering og utdannelse? Vi spør om hvilken retning utviklingen i arbeidsmarkedet egentlig vil gå i fremtiden, og hvordan ansettelsespolitikk påvirker rekrutering, kompetansebygging, forskning og praksis på institusjonene. Vi vil og stille spørsmål om det finnes god rekrutering til faget, og hva slags arkeologer en vil utdanne innenfor aksen mellom akademia og profesjonsrettet arkeologi.

 

Sesjon 3: Formidling: ansvar med avkastning

 Formidling er en grunnleggende viktig del av arkeologisk arbeid: uten formidling mister vi samfunnsrelevans. Men dagens formidlingslandskap er komplekst. Ikke bare må vi finne tid i en travel hverdag, vi må navigere sosiale media, forholde oss til private aktører og hele tiden sikre at vi formidler gode budskap på en måte som engasjerer. I denne sesjonen vil vi drøfte spørsmål som hvem som kan drive formidling, hva god formidling er, og om det er på tide å revurdere hvordan vi gir uttelling til formidlingsaktiviteter.

 

 Sesjon 4 Fra generalist til spesialist

De fleste arkeologiske undersøkelser i Norge i dag blir planlagt og gjennomført av arkeologer med lang erfaring og stor breddekunnskap (generalister). Samtidig ser vi, at moderne arkeologisk forskning stiller stadig høyere krav til faglig spesialisering, gjerne i form av tverrvitenskapelig tilnærminger og bruk av naturvitenskaplige metoder. Denne utviklingen har bidratt til et økt fokus på teknisk avanserte dokumentasjonsmetoder (f.eks. droner, fotogrammetri, laserskanning, LIDAR, georadar) og økende bruk av spesialister fra andre relevante disipliner (f.eks. geologi, geofysikk, geokronologi, botanikk, osteologi og genetikk). I denne sesjonen setter vi søkelyset på utfordringene og potensialet som ligger i skjæringspunktet mellom arkeologiske generalister og spesialister. Vi spør: hvem utgjør spesialistene i norske arkeologi? Hvordan og i hvilken grad integreres disse inn i norske forsknings- og utgravingsprosjekter? Hvilke samarbeidsmodeller mellom generalister og spesialister har gitt gode resultater av høy faglig kvalitet?

Alle rettigheter © NAM | Gnist - web som funkler!