K r i s e !

NAM 2018 vil sette et mørkt og dystert, men samtidig spennende og mangfoldig tema på dagsorden; kriser.  Fortidens kriser møter oss stadig i ulike sammenhenger. Tar man seg en tur på en eldre kirkegård, kommer krisene straks til syne. Gravstøttene forteller om stor barnedødelighet, hvor fatalt det å føde barn kunne være, og vitner om at forholdet til døden må ha vært annerledes enn i dag. Leser man sagatekstene mangler det ikke på vold, ødeleggelser og død. Historisk materiale forteller også om bråe og harde overganger, enten det gjelder religionsskifter eller etnisk identitet. Klimaendringer er et tema som i dag er til stadig diskusjon. Ser vi bakover i tid, er det tydelig at endringer i klima også har skjedd før, og ført til betydelige kriser og vidtrekkende konsekvenser. Krigslevninger, enten fra vår nære eller fjerne fortid, er noe vi ofte møter på. I dag ligger disse fredelig, og det er lett å glemme hvilke kriser som kan ha vært forbundet med en bunker eller gammel borg.

Selv om fortidens kriser møter oss jevnlig, lar vi oss ikke påvirke av den sorg, fortvilelse og gjennomgripende kraft disse kan og må ha hatt. Under årets NAM ønsker vi å belyse ulike typer kriser, både de store og voldsomme, men også de personlige og nære. Vi ønsker også å stille spørsmål ved om alt det nevnte var kriser, eller om det ble betraktet mer som en tøff hverdag. Til slutt vil vi fokusere på dagens arkeologi og om det finnes kriser her.

Programmet for NAM 2018 er nå klart.

Trykk her for å laste ned programmet.

 

Sesjonene

Sesjon 1: Identitet og identitetskrise

Identitet og identitetskriser er ikke de temaene som har fått størst oppmerksomhet i arkeologien. Forståelig nok kanskje, all den tid det ikke uten videre lar seg spore i materialet, og det nok gjerne hadde størst betydning for enkeltpersoner. Andre ganger må det derimot ha vært store og kollektive endringer i hvordan man forsto seg selv og verden rundt, og det har satt tydelig spor det arkelogiske materialet. I denne sesjonen ønsker vi å se på ulike former for identitet, og tilhørende identitetskriser. Hva har religionsskifter hatt å si for forståelsen av seg selv, sin plass i verden og menneskene rundt? Og hvilken betydning har kulturminner for forståelsen av hvem man er? Hvordan påvirker det ens identitet å vokse opp et sted hvor det ikke er godt synlige spor etter levd liv? Blant publikum er det tydelig at visse identiteter i forhistorien provoserer og skaper negative reaksjoner. Hvorfor kan f.eks påvisning av samisk tilstedeværelse i et område, gi nærmest krisestilstand i kommentarfeltene? Et annet tema som står sterkt i samfunnsdebatten, er kjønn og kjønnsidentitet. I en tid hvor #metoo diskuteres og stadig flere har en oppfatning om hva bokstavrekka LHBTQ+ betyr, så er det noe paradoksalt at vi stadig forbløffes over at et materiales kjønnstilhørighet ikke alltid stemmer med førsteinntrykket. I denne sesjonen ønsker vi å ha et bredt perspektiv på identitet, og de identitetskriser som hører til. Det vil være fokus på både fortid og nåtid, og ulike former for kriser som er tilknyttet identitet.

 

Sesjon 2: Klima og klimakriser 

Mennesker til enhver tid er prisgitt det rådende vær og klima. Selv om klimakrisen ofte blir fremlagt som en av de sentrale utfordringene dagens samfunn står ovenfor er ikke klimakriser et nytt problem. Plutselige endringer i klima kunne bety sviktende avlinger og sultkatastrofer, med store samfunnsmessige omveltninger. Nyere forskning avdekker fortidens klimakriser og de følgende slike kriser hadde for samfunnets organisering og utvikling. I denne sesjonen ønsker vi å drøfte klima og klimakriser –  hvordan påvirket dette samfunnet og hvordan tilpasset menneskene seg de endrede klimavilkår? Vi vil også belyse ulike metodiske aspekt som er viktige i å påvise og forstå fortidens klimakriser.

 

Sesjon 3: Død og fordervelse 

Sult, sykdom, krig og død er konstanter som mennesker alltid har måttet forholde seg til, og som har preget hverdagen på ulike måter. Forskjeller i samfunn og boformer gjennom ulike tider og på ulike steder, har hatt innvirkning på hvordan man har tilpasset seg og respondert på disse utfordringene, både individuelt og på samfunnsnivå. Tilgang på mat, rent drikkevann, avfallshåndtering og god helse, er avgjørende faktorer for samfunnets suksess og overlevelse. Krig, smittsom alvorlig sykdom, hungersnød, sult og høy barnedødelighet er gjerne fjernt fra vår vestlige virkelighetsoppfatning, men går vi tilbake i tid vet vi at dette har preget også vår del av verden. I tidlig middelalder medførte urbanisering utfordringer med drikkevann, avfallshåndtering og hygieniske forhold, noe som ga bysamfunnet utfordringer med helse og sykdom. Dette kom til å prege dagliglivet og ble noe innbyggerne måtte respondere på. Det å miste barn var også langt vanligere enn i dag, og trolig noe de fleste opplevde. Samtidig har større og mindre krigshandlinger til tider preget fortidssamfunn, noe som helt klart har påvirket befolkningen både på individ- og overordnet nivå.  I sesjon 3 skal vi forsøke å nærme oss hvordan fortidens individer og samfunn responderte på utfordringer knyttet til helse, sult, krig og død. Nye funn som viser fortidige krigshandlinger, humanosteologisk materiale og undersøkelser i middelalderbyene kan gi nyttige innfallsvinkler til forståelsen av disse områdene i fortiden. Hvordan preget dette hverdagen og hvordan har oppfatningen av slike kriser endret seg frem til i dag?

 

Sesjon 4: Kulturminner uten vern – en arkeologisk krise?

Er verdien og kunnskapspotensialet av materiell kultur betinget en viss alder? 1537- grensen i den norske kulturminneloven har vært diskutert ved flere anledninger. På den ene siden bidrar den til et sterkt vern av kulturminner eldre enn reformasjonen. På den andre siden gir den legitimitet til en underkommunisering av verdien av den materielle kulturarven etter middelalder – vår nærere historie.  Hva mister vi? Er det kritisk at etterreformatoriske kulturlag fjernes, og at gjenstander yngre enn 1537 i stort omfang blir gravd opp av metallsøkere? Vet vi hva vi går glipp av? Hvordan forholder vi oss profesjonelt og som mennesker til kulturminner fra 2. verdenskrig? Krigens kulturminner rommer både heltehistorier og historier om misbruk, vold og skam. Hvordan påvirker disse kulturminnene mennesker og samfunn i dag, og hvordan blir de formidlet?  I forbindelse med regionreformen er det betimelig å spørre om hvordan endringene vil påvirke mulighetene for å styrke mangfoldet av historier, og legge til rette for nye måter å forvalte og formidle kulturminnene fra vår nære fortid. Setter lovverket rammer for utvikling og fornyelse?

Alle rettigheter © NAM | Gnist - web som funkler!