Nyhetsbrev 1/2015

26. juni, 2015

, ,

Velkommen til NAM i Trondheim 5.-7. 2015

«Arkeologer uten grenser»

Arkeologien har alltid vært en vitenskap som har søkt støtte og samarbeid i andre disipliner, det være seg humanistiske eller naturvitenskaplige. Tradisjonelt sett har disiplinene gitt arkeologien økt datatilfang, og bidratt til teoretiske tolkningsrammer og nye metodiske muligheter. Arkeologien er i seg selv fagoverskridende, men kan også på mange måter anses som grenseoverskridende: Vi krysser ikke bare disiplinære grenser, men også geografiske, tidsmessige og politiske. Vi søker nye bruksområder for vår egen vitenskap, nye fora for kunnskapsdeling og nye former for samarbeid.

Flere arkeologiske prosjekter har i de siste par tiår satt faget i utradisjonelle settinger og beveget seg utenfor fagets «komfortsone». Vi ser f.eks. at krigsherjede land, samt arkeologiske objekter og fysiske etterlatenskaper fra krig nå er blitt fokus for flere forskningsprosjekter. Vi har med dette begynt å jobbe med geografiske områder, kulturminner og tematikk som tidligere har vært lite berørt. I formidlingsøyemed har det blitt stadig mer populært, og kanskje også nødvendig, å foreta utradisjonelle grep. Gjennom nye former og arenaer for formidling, ser vi at grensen mellom forskning og formidling, og mellom formidlere og publikum viskes ut. Vi låner teknologi fra andre fagområder som aldri før i vår jakt på nye arbeids- og forskningsmetoder som kan lette vårt arbeid og gi oss mer detaljert informasjon. Dette omfatter ikke bare analyser av framgravet materiale, men også muligheten til å foreta en sniktitt på kulturminner fra lufta, under bakken og under is. Forholdet mellom ulike instanser innenfor faget er også under stadig endring. Grensene for hvert felts virksomhet og ansvarsområde omdefineres. I den siste tiden har det skjedd mye innenfor forvaltningsfeltet, og forholdet mellom aktører i kulturminnevernet og andre interessenter. Hvem skal sette agenda?

Med årets NAM ønsker vi å sette fokus på arkeologien som grenseoverskridende i vid forstand, se på noen av de nye trendene, oppsummere resultater og se på muligheter og visjoner framover.

 

Tid og sted

NAM 2015 arrangeres i Øysteinsalen i Erkebispegården, 5.-7.november. Erkebispegården ligger sentralt, mellom Nidarosdomen og Nidelva, med kort gangavstand til hele Trondheim sentrum.

 

Sosialt program

Torsdag

Torsdag kveld blir det postersesjon med tapas på Café To tårn. Cafeen er samlokalisert med besøkssenteret til Erkebispegården og Nidarosdomen. Lokalene blir disponible for NAM-deltagere utover kvelden, med betjent bar.

2d4310f783a47b59_to-taarn

Kilde: Trondheim kommune

 

Fredag

Fredag arrangeres det festmiddag på kasernene til Kristiansten festning. For de som ønsker det, vil det bli mulig å få en omvisning inne på festningsområdet før middagen.

restaurant_kommandanten_o.f675a97f-fffc-4bd9-819e-4f16c145352b

Kilde: www.ntbinfo.no

Ekskursjon

Årets ekskursjon vil rette fokus på middelalderens Trondheim. Ekskursjonen vil romme både middelalder-arkeologisk byvandring og en spesialomvisning i Nidarosdomen. Det vil komme et endelig program i NAM nyhetsbrev nr. 2.

 

Hoteller

Det er reservert rikelig med hotellrom på Comfort Hotel Park, Prinsensgt. 4a. Her er det mulig å booke allerede nå på tlf. 73 83 39 00 eller e-post co.park@choice.no.

Prisen for enkeltrom: 850,-
Pris for dobbeltrom 950,-

For å få disse prisene må rom bookes innen 10. september. Oppgi referansenummer 77454.

main_comforthotelpark

Kilde: www.nordicchoicehotels.no

Det vil bli presentert et bredere utvalg av overnattingssteder i NAM nyhetsbrev nr. 2.

 

Årsmøtesaker

Under årsmøtet fredag den 6. november er det mulighet for å ta opp saker som du synes er viktige. Saker som skal behandles på årsmøtet må sendes til styret ved nam@arkeologiinorge.no sammen med de nødvendige dokumenter, senest seks uker før møtedato: innen 25. september. Alle registrerte medlemmer kan melde saker til årsmøtet.

 

Resultatbørs

Et høydepunkt for mange NAM-deltagere er resultatbørsen. Også i år inviteres institusjoner og prosjekter til å presentere siste nytt, kort og konsist. Resultatbørsen skal gi et raskt innblikk i nye ting som skjer i faget, og foredragsholderne bes om å spisse innleggene, gjerne mot prioriterte problemstillinger. Mer empirisk orienterte tema bør presenteres ved postersesjonen.

Påmelding må samordnes av den enkelte institusjon før den sendes NAM-styret. På grunn av begrenset plass i programmet, oppfordrer vi hver institusjon til å sende én representant som kan formidle høydepunkter fra sesongen, og ber vi om en kort begrunnelse for hvorfor innlegget bør få plass. Vi oppfordrer institusjoner og prosjekter til å være tidlig ute med påmeldingen.

Felles påmelding med tittel på enkeltpresentasjonene, samt navn på den som skal holde presentasjonen, sendes NAM-styret ved nam@arkeologiinorge.no innen 25.september.

 

Postere

Postersesjonen er åpen for alle, og egner seg til presentasjon av resultater fra både forvaltning og forskning. Posterne kan også være et godt medium for formidling av eksperimentell arkeologi, formidlingsprosjekter eller resultater fra avhandlinger. Masterstudenter oppfordres spesielt til å stille. Foruten den heder og ære som tilkommer vinneren, deles det ut «gullbillett» for beste poster.

Påmelding til postersesjonen sendes NAM-styret ved nam@arkeologiinorge.no innen 25. september.

 

Sesjonene

Sesjon 1: Krig, konflikt og truet kulturarv – å utvide arkeologiens anvendelsesområde 

Arkeologi aktualiseres på ulike måter i moderne konfliktsituasjoner. Flere tusen år gamle bygninger og monumenter har de siste årene blitt ødelagt i ideologiske, politiske og religiøse konflikter i Syria, Irak og Afghanistan. Uerstattelige kulturminner stjeles og plyndres før de smugles over grensene og omsettes for salg på det illegale markedet. Tusenvis av uidentifiserte ofre er funnet i massegraver etter krigshandlinger begått under 2. verdenskrig, eller som følge av folkemord og etnisk rensning i nyere tid, på Balkan, i Syria og Irak. I vårt eget land er de materielle sporene etter krigen i ferd med å forsvinne.

I denne sesjonen ser vi nærmere på noen av fagets mer politiske dimensjoner. Hva gjør arkeologer for å spre kunnskap om misbruk av kulturminner i krig og konflikt? Hvordan kan arkeologi anvendes for å dokumentere krigshandlinger og menneskerettighetsbrudd?

 

Sesjon 2: Grensesprengende formidling. Hvordan kan vi aktualisere innholdet i formidlingen, og med hvilke grep?

Som arkeologer er vi opptatt av og forpliktet til å formidle vår kunnskap om fortida. Det kan være fristende å ty til tradisjonelle formidlingsgrep og tenke at fortida selger seg selv, men vi har også et ansvar for å følge med i tiden; vi må både sørge for å aktualisere innholdet og nå ut til publikum.  Å i større grad viske ut grensene mellom forskning og formidling, og mellom formidlere og publikum kan være et steg i den retning. Men hva skjer med formidlingen og arkeologien når vi prøver å tenke utenfor «boksen»? Og hvordan klarer vi i dette arbeidet å ta publikum på alvor slik at vi ikke ender opp med kun å underholde oss selv som fagpersoner?

I denne sesjonen ser vi nærmere på hvilke grep man kan gjøre. Finnes det noen suksessoppskrift? Hvilke utfordringer møter vi? Hva kan vi få til?

 

Sesjon 3: Grenseoverskridende forskningsmetoder – mellom arkeologi og naturvitenskap

Arkeologer har lenge benyttet seg av naturvitenskaplige data og metoder i sin forskning. Pollenanalyser og treartsbestemmelser, osteologiske analyser, geologiske analyser, C14-dateringer er veletablerte metoder. I løpet av de siste tiår har arkeologien stadig tatt i bruk nye metoder for dokumentasjon og forskning. Her kan nevnes geofysikk; fotogrammetri; kjemiske analyser av beinmateriale og andre organiske materialer; XRF-scanninger og proveniensbestemmelser. I tillegg har etablerte metoder, som dateringsanalyser, blitt stadig bedre og mer nøyaktige, og vi er nå bedre skikket enn tidligere til å gå inn i detaljer rundt fortidens kultur og natur.

I denne sesjonen ønsker vi å se nærmere på noen av disse grenseoverskridende forskningsmetodene. Har datatilfang med høy oppløsning tilført den arkeologiske forskningen noe nytt, eller bekrefter vi i bunn og grunn gamle antakelser? Ligger det uforløst potensiale i metodene? Er det snakk om en gjensidig kunnskapsutveksling mellom ulike fagdisipliner? Har arkeologiens problemstillinger og resultater bidratt til å videreutvikle metodene?

 

Sesjon 4: Forvaltningsarkeologiens yttergrense eller på kanten av stupet?

Kulturminneforvaltningen er under press. Det fremstår tidvis som universitetsmuseene sitter mellom barken og veden. Tiltakshavere og politikere spør seg om arkeologiske funn er verdt ressursene som investeres og Riksantikvaren ønsker at museene spisser prosjektplanene. Det skal graves mindre, billigere og mer målrettet, og det skal være bedre forhold mellom budsjetterte tall, utført arbeid og reelle resultater.

Fylkeskommunale registreringer er underlagt egne praksiser og varierer fra fylke til fylke, hvilket kan føre til uforutsigbarhet for tiltakshavere og for prosjektering av arkeologiske undersøkelser mellom ulike fylker og regioner.

I denne sesjonen ser vi på forvaltningsarkeologiens egne grenser. Hvem definerer grensene, og hvem skal sette agenda? Er det arkeologer/kulturminnevernet eller politikere/tiltakshavere? Hvordan påvirker forskjellig praksis samt ulike forventninger og krav arkeologiens vitenskapelige mål? Hvordan oppfatter og møter de arkeologiske institusjonene disse utfordringene? Er smertegrensen nådd? Bør, og må, arkeologien endre retning?

 

Frister

Saker til årsmøtet, påmelding til postersesjon, samt påmelding til resultatbørsen innen 25. september 2015 til nam@arkeologiinorge.no.

Påmelding åpner i august på www.arkeologiinorge.no og stenger 29. oktober. Det vil bli rabatterte priser ved tidlig påmelding.

 

 

 

Kommentarer

kommentarer

Alle rettigheter © NAM | Gnist - web som funkler!