§1 Formål
Det norske arkeologmøtet er et forum for alle arkeologer. Det har som mål å høyne det faglige nivået i norsk arkeologi og fremme samarbeidet mellom ulike deler av norsk arkeologi. Det avholdes et årlig møte. Dette årsmøtet skal ta opp faglige temaer og saker av generell betydning for norsk arkeologi. Årsmøtet kan nedsette komiteer og velge representanter til styrer, utvalg m.m. Det kan også gi anbefalinger til de arkeologiske institusjonene, Riksantikvaren og myndighetene.

§2 Medlemskap
Arkeologmøtets medlemmer skal registreres av styret. Følgende kan bli medlemmer av Det Norske Arkeologmøtet:
a) alle med hovedfag, magistergrad, doktorgrad eller tilsvarende utdannelse i arkeologi.
b) Personer uten utdannelse nevnt under pkt.a, men som har vitenskapelig eller faglig administrative stillinger/engasjementer innenfor norsk arkeologi, godkjent av Det Norske Arkeologmøtet. Engasjementet må minst være tilsvarende en halv stilling og minimum ett års varighet. Medlemskapet varer så lenge man innehar stillingen/engasjementet.
c) Medlemmene registreres ved innbetaling av kontingent til styret. Kontingenten fastsettes av årsmøtet.

§3 Møte- og stemmerett på møtet
Alle registrerte medlemmer har møte- og stemmerett. I tillegg har alle arkeologstudenter møterett. Arkeologstudentene har stemmerett etter følgende representasjon: fra læresteder med t.o.m ti fagpåmeldte studenter på hovedfags,-magister-eller doktorgradsnivå møter en representant. Fra lærersteder med flere enn ti slike studenter møter to representanter. Representantene velges av studentene ved vedkommende lærested.

Møtet er beslutningsdyktig når minst 30 medlemmer er tilstede, i tillegg til styremedlemmer og vararepresentanter.

§4 Valgbarhet
Alle registrerte medlemmer er valgbare i alle funksjoner. Kandidater til de forskjellige verv skal for så vidt mulig forespørres før valget foretas (jf. §10)

§5 Møtehyppighet
Det holdes normalt ett årlig møte. Ekstraordinært møte kan innkalles med 6 ukers varsel, eller minst 30 av de registrerte medlemmene krever det.

§6 Styret

NAM ledes av et styre på fem personer. Hvert medlem velges for fire år etter forslag fra valgkomiteen. Ett medlem går ut, og nytt velges, hvert år. Hvert 4. år går to medlemmer ut av styret og to nye medlemmer velges inn. I tillegg velges ett varamedlem for to år av gangen, med adgang for gjenvalg for en periode. Varamedlemmet velges hvert 2. år. Varamedlemmet trer bare inn i styret dersom ett av styremedlemmene i en lengre periode er forhindret fra å fungere, men sitter da som fullverdig styremedlem frem til første NAM-møte

Styret fremlegger på årsmøtet en rapport om arbeidet i det foregående år. Alle uttalelser og anbefalinger som er gjort av styret mellom to årsmøter skal fremlegges for det derpå følgende arkeologmøtet som en referatsak og være tilgjengelig for alle medlemmene på møtet.

§7 Arrangement av møtet
Møtene arrangeres etter en turnusordning mellom de arkeologiske landsdelsmuseene og eventuelt andre institusjoner som kunne ønske å stå for arrangementet. Vertsinstitusjonen
velger en komitè som skal tilrettelegge arrangementet i samarbeid med styret.

§8 Frist for innsending av saker
Saker som skal behandles på møtet, må være innsendt til styret sammen med de nødvendige dokumenter senest seks uker før møtedato. Senere innsendte saker kan refereres og diskuteres, men realitetsbehandles bare dersom styret gjør vedtak om dette. Alle registrerte medlemmer kan anmelde saker til møtet.

§9 Frist for utsendelse av møtedokumenter
Styret skal sende ut saksliste og saksdokumenter senest 3 uker før møtedag til alle registrerte medlemmer.

§10 Valgkomité
Møtet oppnevner en valgkomité på tre medlemmer. Denne har en funksjonstid på ett år og skal til neste møte foreslå nytt styremedlem og varamedlem til styret, ny valgkomité og representanter til andre organ under arkeologmøtet. Valgkomiteens forslag til kandidater er likt det antallet som skal velges. Valgkomiteens innstilling sendes ut sammen med møtets saksdokumenter.

§11 Økonomi og regnskap
Styret har ansvar for økonomi, søker bevilgninger og innkrever medlemskontingent. Styret fremlegger regnskap for det foregående regnskapsåret på årsmøtet for godkjenning. Regnskapet skal være revidert av godkjent revisor.

§12 Votering
Ved votering kreves alminnelig flertall for et vedtak. Ved vedtektsendringer kreves 2/3 av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme.

§13 Referat
Møtet velger to eller flere referenter som skal utarbeide et referat og to møtedeltakere til å skrive under det endelige referatet. Referatet skal nevne alle sakene som ble behandlet eller referert på møtet og alle vedtak og valg. Referentene sender referatet til styret som sørger for at dette blir distribuert til alle møtedeltakerne til uttalelse innen to måneder etter møtet.
Omredigert referat sendes samtlige registrerte medlemmer innen en for hvert år fastlagt dato, etter at der er godkjent av de to møtedeltakerne valgt på møtet til å underskrive på dette.

§14 Æresmedlemskap
Arkeologmøtet har anledning til å oppnevne æresmedlemmer. Begrunnede forslag til kandidater kan fremmes av alle medlemmer av møtet.

Æresmedlemskap skal gå til arkeologer eller personer som fortjenestefullt har bidratt til å øke kunnskapen om og interessen for fortiden, enten vitenskapelig eller populærvitenskapelig.
Vedkommendes bidrag kan være av internasjonal, nasjonal eller lokalhistorisk karakter.

En komité bestående av tre medlemmer gis av møtet mandat til å utpeke æresmedlemmer på bakgrunn av innkomne forslag. Komiteen skal bestå av to medlemmer som oppnevnes av møtet, samt styrets leder. Komiteens virketid er tre år. Medlemmer av komiteen kan i sin virketid ikke fremme forslag om æresmedlemmer. 

Sist revidert 13. september 1996
Med tillegg av §14, 9. oktober 1998

NAM er en gammel institusjon som har utviklet sin form over mange år. Det første referatet fra Norsk Arkeologmøte finner man i Universitetets Oldsaksamlings Årbok for 1927. Her står det å lese bla:

Efter forutgående korrespondanse møttes den 9.desember 1927 i Oslo på Universitetets Oldsaksamling samtlige norske arkeologer i aktivt arbeide til drøftelse av felles interesser og faglige spørsmål for å se dem ut fra et felles synspunkt, norsk arkeologis fremme. (Det var for øvrig 13 deltakere med stort og smått) Brøgger åpnet møtet med en kort orientering. Det er ikke sammenkalt for å drøfte det daglige pliktarbeide som hviler på oss museumsmenn, men for å samtale og eventuelt beslutte om de store hovedopgaver av samlende karakter. Vi er på en måte både for få og for mange for tiden. For få til det store landet og det mangeartede fag. For mange til det som institusjonene for tiden rår over av pengemidler til arbeidsopgavene. Det er et urimelig forhold mellem folk og virkemidler. Vi mangler viktige organer i faget, vi mangler penger til institusjonenes arbeide, vi mangler assistenter og interesserte amatører. Det er dårlige tider for øieblikket (UO Årbok 1927: 90f).

Man møttes kl 10.00 på Brøggers kontor, nedsatte et slags forskningsprogram (eller faglige undersøkelsesoppgaver) i åtte punkter og hevet møtet kl 13.30. Man bestemte at møtet skulle settes til kl 13.00 neste dag, slik at utvalgene skulle få anledning til å utarbeide sine innstillinger. Det hastet imidlertid ikke mer enn at man møttes til aftenen hvor Jan Petersen holdt et foredrag i Vitenskapsakademiet om undersøkelser av gamle gårdsanlegg i Rogaland. Samtlige hadde fellesbespisning om aftenen hos Akademiets generalsekretær, professor O. Broch, som det også står i referatet. Altså ikke egentlig så ulikt hvordan møtene foregår fremdeles i dag – Det er diskusjoner, det er foredrag, det er middag og det er befaring og sosialt samvær med kolleger fra hele landet.

Man møttes for øvrig igjen neste dag kl 13.00 og diskuterte en rekke ting som det i dag kan være av stor interesse å lese. Vi kan imidlertid merke oss spesielt at møtet vedtok å skulle etablere, ikke NAM, men et norsk arkeologisk selskap med betalende medlemmer (minst 400, dog ønskelig med 500, som det står), for å formidle den stigende interesse for norsk forhistorie gjennom årsmøter og på annen måte. Møtet ble hevet kl 15.30.

Det man selvfølgelig ikke var klar over var at man samtidig etablerte det som skulle bli NAM, Norsk Arkeologmøte. Neste møte var riktignok ikke før 9 år senere, i 1936. Igjen skisserte man et forskningsprogram, nå på 10 punkter. Igjen var det foredrag, nå av Bjørn Hougen om Osebergtekstilene. Og igjen var det middag, denne gang i middelaldersalen på Oldsaksamlingen, "som var illuminert med levende lys", som det står å lese i referatet.

I hht den oversikten jeg har på området, møttes NAM igjen i 1939, men hadde et opphold under krigen. Etter krigen ble møtene holdt årlig. NAM hadde vel på mange måter sin storhetstid på –60 og –70-tallet, som et etablert delegatmøte for de arkeologiske museene i Norge. Historien kjenner vi alle. Årsmøtet i Oslo i 1995 vedtok at NAM skulle omgjøres til en medlemsorganisasjon, siden den økonomiske støtten fra Riksantikvaren etter hvert falt bort som en følge av at det kanskje ikke lenger var behov for et delegatmøte av den typen, slik det hadde fungert før omorganiseringen i 1990.

NAMs utfordring etter 1995 har vært å finne en særegen form som en medlemsorganisasjon for arkeologer i Norge, samtidig som den på mange måter er og har vært kjennetegnet av den møteformen som ble utviklet og gitt under delegatmøtetida. Mange har ytret at de ikke føler noen tilknytning til dette, at NAM er for stivbeint og formell. Dette arbeider NAM nå med å endre.

Ronny Henriksen